Dagbladet 1.mai 2005

Lys og lyd på stasjonen
Sven Påhlsson og Erik Wøllo

"Beacons"

Asker stasjon har fått en ny dimensjon
Anmeldt av Harald Flor

Kunst: Ankomst og avreise på Asker stasjon har hittil ikke bydd på stimulerende synsopplevelser. Gangveier og trapper gjennom grå, rå betong med tydelige forskalingsspor og størknende lekkasjestriper gir liten grunn til å ta omgivelsene i nærmere øyesyn, og lyden av forte fottrinn fra inn- og utgående er neppe noe å låne øret til over tid. Hele stedets funksjon er innstilt på effektiv kommunikasjon.

Nå opplever brukerne av stasjonsområdet noe helt nytt der. Det skyldes den innvendige utsmykningen som billedkunstneren Sven Påhlsson har utført i samarbeid med komponisten Erik Wøllo.

Den etterhvert så samspilte duoen står bak tre audiovisuelle installasjoner, som er montert med en slags triptykon-effekt på tre rundede vegger i inn- og utgangspartiet til stasjonen. Men i motsetning til klassiske, tredelte altertavler bygger utsmykningen ikke på noe begrenset billedprogram.

Data-teknologi

Påhlsson og Wøllo er jo kjent for å benytte seg av det mest aktuelle innenfor dagens datateknologi, og det gjør de også i Asker. Bak de langstrakte tavleformene i svartmalt stål har førstnevnte installert myriader av LED -lys, som er programmert slik at de gjennom sitt totale forløp vil vise 16,7 millioner variasjoner. Fargevekslingene - som blaffer og slokner i et forskjøvet rytmemønster bak de tre ståltavlene - har både en dynamisk og meditativt ulmende karakter. I mangt kan triptyken med tittelen "Beacons" ("Signalbluss") minne om en foranderlig malersuite basert på elektroenergi.

Wøllos multikanal-lyd bidrar like aktivt som de billedlige effektene til at denne utsmykningen blir så virkningsfull. De lydmessige svingningene som skifter fra kvitrende toner til brusende klangbilder er lagt i et leie, som hverken virker påtrengende eller vilkårlig.

"Beacons" betyr ikke bare en berikelse av dette stasjonsområdet gjennom et samarbeid og en kunstnerisk dialog som bringer ny betydning til stedet. Påhlsson og Wøllos verk viser også nye perspektiver for norsk utsmyningskunst.

Olav Nordli/Jernbaneverket.no
Audiovisuell utsmykking på Asker stasjon

Billedkunstneren Sven Påhlsson og komponisten Erik Wøllo har skapt et spennende og moderne audiovisuelt kunstverk som nå pryder den nye undergangen på Asker stasjon.

Påhlsson og Wøllo gikk til topps i en lukket konkurranse i to etapper, som Jernbaneverket i fjor avholdt i samarbeid med blant andre Asker kommune og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

Tre tavler
Kunstverket, som tar utgangspunkt i primærfargene rødt, blått og grønt, er basert på en helt ny datastyrt lysteknologi.

Utsmykkingen består av tre langstrakte tavler i svartmalt stål, hvor utallige LED-lys er montert i bakkant. Disse kaster farger mot betongveggen og er er programmert til å vise hele 16,7 millioner variasjoner.

- Målet å skape stemninger og opplevelser som forandres over tid. Det minimalistiske uttrykket åpner for flere tolkningsmuligheter, eller ulike måter å oppleve kunstverket på, sier Sven Påhlsson.

Elektronisk musikk
Utsmykkingen har sitt eget lydbilde som musikeren og komponisten Erik Wøllo har laget. Lydsporet går i en fire timer lang sløyfe som varierer fra dag til dag.

Musikken skal åpne opp rommet og gi menneskene som passerer en god opplevelse. Den skal fungere som et hele sammen med lydene fra togtrafikken og lyset fra buene.

Mange reisende
Asker stasjon er Norges femte største målt i antall reisende. Hele stasjonsom-rådet er nylig ombygd i samband med at Jernbaneverket utvider fra to til fire spor mellom Skøyen og Asker. Første byggetrinn er strekningen Sandvika-Asker (9,5 km), som åpner i august i år.

(for å lese hele denne artikkelen gå til denne linken: jernbaneverket

Aftenposten/Oslopuls.John Harbo.18.4.2005

Kunst med 16,7 millioner farger

Fargene i Sven Påhlssons 20 meter lange utsmykkning på Asker stasjon spenner over mange millioner nyanser. Men utgangspunktet for det hele er beskjedent: rødt, grønt og blått.

Materialene i undergangen på Asker jernbanestasjon er røffe. Vegger støpt i betong, grått steingulv og tre i taket. På tre buede vegger er det montert sortlakkerte stålplater, to på seks meter mens den tredje er åtte. Lysrør med dioder i over- og nederkant av platene kaster fargene mot betongveggen, der de spiller i ulike toner og med variabel styrke. Hvordan det skjer, er nøye uttenkt:

- Det hele styres via et dataprogram som bestemmer fargemiksen, lengden på innslagene og variasjonen, forklarer Sven Påhlsson. - Og det hele endres bl.a. i forhold til tid på døgnet og hvor stor mennesketettheten er. Dette er Norges femte mest trafikkerte jernbanestasjon.

Stemningsskapende. - Hva har vært siktemålet med dette arbeidet?

- Å skape stemninger og opplevelser som forandres over tid. Rommet arter seg forskjellig til ulike tider på døgnet, men det har jo et ganske grovt preg, påpeker han, og viser hvordan stripene etter støpingen er tydelige i den grove betongen.

- Når kom du inn i byggeprosjektet?

- Sent. Da planleggingen av stasjonen var gjort.

- Ville du gjort det annerledes om du hadde deltatt på et tidligere tidspunkt?

- Da ville jeg nok foreslått at veggen ble støpt på en annen måte. Slik at kunstverket ble integrert i den.

- Tidligere har du både i dataanimasjonene dine og i andre utsmykninger hovedsakelig arbeidet figurativt, og ofte med fortellende innslag. Nå har du valgt et mer minimalistisk uttrykk. Hvorfor det?

- Det er viktig å se det i forhold til omgivelsene. Og det minimalistiske åpner for flere tolkningsmuligheter, ulike måter å oppleve verket på.

Elektronisk musikk. Utsmykningen har et eget lydbilde, og det har Erik Wøllo æren for. Han har tidligere samarbeidet med Påhlsson om en lang rekke av kunstprosjektene hans. Også denne gangen har de arbeidet nært sammen for å komme frem til en helhetlig løsning.

- Lydsporet er på fire timer, som så avspilles forskjellig fra dag til dag, forklarer han. - Og anlegget er montert slik at lyden forflytter seg fra det ene feltet av utsmykningen til neste.

- Hvilken funksjon har musikken?

- Den skal åpne opp rommet og gi dem som passerer en god følelse. Det er viktig å "pynte opp" rommet, og ikke forsterke det røffe preget som det øvrige materialet gir. Dessuten må musikken spille på lag med de andre lydene her, bl.a. fra togene.

Utsmykningen er resultatet av en lukket konkurranse i to etapper, som Påhlsson vant i juni i fjor.

For å lese hele artikkelen gå til: Aftenposten/Oslopuls